Kyrkja i Noreg 1000 år

«No segla Olav austover havet, og kom seglande av hav ytterst på Moster. Der gjekk han fyrst i land i Noreg, og der let han syngje messe i telta på land. Sidan vart det bygd ei kyrkje på same staden».

Snorre er god å ty til når et jubileum skal feires. Disse linjene i Olav Tryggvasons saga utløste det store kirkejubileet i 1995 hvor konge, regjering og biskoper fra inn og utland, kardinaler og andre dignitærer fra mange kirkesamfunn satte hverandre stevne på Moster.

 

Tusen år - en utfordring å prioritere.

En film om kirken, gudstjenesten, arkitekturen, kunsten, musikken og det over 1000 år. En krevende oppgave. Vi var ikke kvalifisert til å ta de valgene. Ingen er det over et så bredt spekter.

Generalen for jubileet, Morten Eriksen, fikk da arrangert et heldagsmøte hos Riksantikvaren, hvor landets fremste eksperter innen kirkemusikk, liturgi, kirkearkitektur, stavkirker, kirkeinventar og billedkunst, og ikke minst kirkehistorie. Det var veldig nyttig. Vi dro derfra med en "shotliste" på en ca. 50 opptakssteder landet rundt, kirker og museer.

Tingelstad gamle kirke kom med på listen

Messens egen dramaturgi

Var det mulig å fortelle kirkehistorien ved hjelp av messeleddene. Det lærde panel mente at det ville bli vanskelig.

Men etter lunsj kom professor Helge Fæhn med en liste som gjorde nettopp det. Kirkehistorien var lagt til messeleddene f.eks. helgendyrkelse til "Kyrie", Nidaros og den katolske kirkes storhetstid til "Gloria", Luther og reformasjonen til "Prekenen". Listen er ganske finmasket. Messens dramaturgi fungerer også på film. Kun presteutdannede merket hva vi hadde gjort, og det først halvveis i filmen. Under digitaliseringen la vi inn messeleddene til høyre på lerretet, slik at det ble lettere å følge med.

Reformasjonen ble et vannskille

for kirken og for Norge som selvstendig land. Messen er den den samme.

Gaupne kirke ble representanten for det nye idealet etter reformasjonen der ordet skulle stå i fokus, selv på altertavlen. I kirkene var det lavt under taket og fritt for «papisternes billeder». Kirketypen slo ikke an og er i dag stort sett borte.

 

Hekseprosessene

Det var katolikkene som begynte udåden, men langt flere kvinner ble brent etter reformasjonen enn før, så vi plasserte temaet der. Fra et gittervindu lyder en kvinne-stemme som synger Luther salmen: "Av dypest nød jeg rope må". Samtidig leses en autentisk regning fra en bøddel, post for post. Han hatt utlegg på tauet som bandt henne, stigen og båtshaken han dyttet henne på bålet med,  tok fyr. Og han måtte pine henne tre ganger før hun tilsto!

Kontrasten er med på å få frem uhyrligheten i det som foregikk.

Filmen beveger seg raskt når vi kommer til vår egen tid. Den avsluttes med en kvinnelig gateprest på Egertorvet i Oslo.

Helt til slutt viser vi en liten filmsnutt fra "Nattverden"